[1] En salme, en sang til sabbatsdagen.
[2] Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
[3] å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
[4] til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
[5] For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
[6] Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
[7] En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
[8] Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
[9] Men du er høi til evig tid, Herre!
[10] For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
[11] Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
[12] Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
[13] Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
[14] De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
[15] Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
[16] for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.