[1] En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.
[2] De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.
[3] De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.
[4] Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
[5] Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
[6] Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
[7] For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
[8] Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!
[9] Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!
[10] Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,
[11] la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,
[12] og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!
[13] Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.