[1] En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
[2] Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
[3] Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
[4] For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
[5] Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
[6] For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
[7] Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
[8] Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
[9] Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
[10] For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
[11] for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
[12] Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
[13] Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
[14] Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
[15] For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
[16] Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
[17] For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
[18] Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
[19] Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
[20] For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
[21] for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
[22] forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
[23] når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
[24] Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
[25] Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
[26] Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
[27] De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
[28] men du er den samme, og dine år får ingen ende.
[29] Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.