[1] En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.
[2] Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!
[3] Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.
[4] Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
[5] For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.
[6] Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!
[7] På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.
[8] Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.
[9] Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.
[10] For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.
[11] Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!
[12] Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.
[13] For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.
[14] Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.
[15] Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.
[16] Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!
[17] Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.