[1] Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
[2] Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
[3] Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
[4] Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
[5] De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
[6] de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
[7] Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
[8] Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
[9] Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
[10] Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
[11] I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
[12] Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
[13] han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
[14] Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
[15] Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
[16] Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
[17] De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
[18] men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!