[1] Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
[2] Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
[3] Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
[4] Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
[5] Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
[6] Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
[7] Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
[8] Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
[9] Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
[10] Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
[11] For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
[12] Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
[13] Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
[14] Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
[15] Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
[16] Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
[17] Mitt hjertes angst har de gjort stor; før mig ut av mine trengsler!
[18] Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
[19] Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
[20] Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
[21] La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
[22] Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!