[1] Til sangmesteren; efter “Liljer”; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.
[2] Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
[3] Vekk op ditt velde for Efra’im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
[4] Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
[5] Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
[6] Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
[7] Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
[8] Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
[9] Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
[10] Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
[11] Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
[12] Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
[13] Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
[14] Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
[15] Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
[16] og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
[17] Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
[18] La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
[19] så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
[20] Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!