[1] En salme, en sang ved husets innvielse, av David.
[2] Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.
[3] Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.
[4] Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.
[5] Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!
[6] For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.
[7] Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.
[8] Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.
[9] Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:
[10] Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?
[11] Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!
[12] Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,
[13] forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.