[1] Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
[2] Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
[3] Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
[4] han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
[5] han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
[6] Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
[7] Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
[8] Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
[9] Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
[10] Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
[11] For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
[12] Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
[13] Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
[14] For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
[15] Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
[16] Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
[17] Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
[18] mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
[19] Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
[20] Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
[21] Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
[22] Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!