[1] Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David.
[2] Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
[3] Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
[4] fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
[5] For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
[6] Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
[7] Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
[8] Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
[9] og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
[10] Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
[11] Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
[12] Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
[13] For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
[14] Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
[15] forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
[16] Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
[17] Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon. Sela.
[18] De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.
[19] For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
[20] Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
[21] La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.