[1] Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit; en salme av David.
[2] Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
[3] Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
[4] og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
[5] Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
[6] For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?
[7] Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
[8] Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
[9] Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
[10] Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.
[11] Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.