[1] Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.
[2] Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
[3] Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
[4] Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
[5] Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
[6] Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
[7] Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
[8] Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,
[9] da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
[10] Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
[11] Ditt folk bosatte sig i landet; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
[12] Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
[13] Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
[14] Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans.
[15] Når den Allmektige spreder konger der, da sner det på Salmon.
[16] Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
[17] Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
[18] Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.
[19] Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
[20] Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.
[21] Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
[22] Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
[23] Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
[24] forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
[25] De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
[26] Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
[27] Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
[28] Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
[29] Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
[30] For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til dig med gaver.
[31] Skjell på dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.
[32] Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
[33] I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,
[34] ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
[35] Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
[36] Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!