<Salmene 130

[1] En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

[2] Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

[3] Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

[4] For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

[5] Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

[6] Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

[7] Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

[8] og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.