[1] En sang, en salme; av Korahs barn.
[2] Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg.
[3] Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, den store konges stad.
[4] Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern.
[5] For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen.
[6] De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast.
[7] Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne.
[8] Ved østenvind knuste du Tarsis-skib.
[9] Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela.
[10] Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel.
[11] Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet.
[12] Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.
[13] Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn!
[14] Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt.
[15] For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.