[1] Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren.
[2] Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker.
[3] Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde.
[4] Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer,
[5] men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig.
[6] Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig?
[7] Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den.
[8] Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel.
[9] Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror?
[10] Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden.
[11] Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd!
[12] Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden.
[13] Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den.
[14] Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel.
[15] Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel.
[16] Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod, østenfor Eden.
[17] Og Kain holdt sig til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn.
[18] Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek.
[19] Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla.
[20] Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap.
[21] Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite.
[22] Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na’ama.
[23] Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får;
[24] for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger.
[25] Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set; for [sa hun] Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel.
[26] Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.