[1] Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
[2] Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
[3] Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
[4] Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
[5] Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
[6] Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
[7] Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
[8] Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
[9] Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
[10] Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
[11] Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
[12] Og gullet i dette land er godt; der er bdellium og onyks-stenen.
[13] Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
[14] Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
[15] Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
[16] Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
[17] men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
[18] Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
[19] Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
[20] Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
[21] Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
[22] Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
[23] Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
[24] Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
[25] Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.