[1] Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.
[2] Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.
[3] Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le’ummerne
[4] Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda’a; alle disse var Keturas barn.
[5] Og Abraham gav Isak alt det han eide.
[6] Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.
[7] Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.
[8] Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.
[9] Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,
[10] den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.
[11] Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro’i.
[12] Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.
[13] Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe’el og Mibsam.
[14] og Misma og Duma og Massa,
[15] Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.
[16] Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.
[17] Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.
[18] Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.
[19] Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.
[20] Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.
[21] Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.
[22] Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.
[23] Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
[24] Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
[25] Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau.
[26] Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob. Isak var seksti år gammel da de blev født.
[27] Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.
[28] Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.
[29] Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.
[30] Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom.
[31] Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!
[32] Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?
[33] Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.
[34] Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.