[1] Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,
[2] da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,
[3] ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,
[4] og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.
[5] La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,
[6] han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,
[7] men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,
[8] og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.
[9] Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,
[10] så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,
[11] Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
[12] Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;
[13] for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.
[14] Gjør alt uten knurr og tvil,
[15] forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,
[16] idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.
[17] Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;
[18] i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!
[19] Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.
[20] For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;
[21] for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;
[22] men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.
[23] Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.
[24] Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.
[25] Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,
[26] da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.
[27] For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.
[28] Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.
[29] Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;
[30] for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.