[1] Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere:
[2] Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
[3] Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu,
[4] idet jeg alltid når jeg beder, gjør min bønn for eder alle med glede,
[5] på grunn av eders samfund med mig i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu.
[6] Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag,
[7] likesom det jo er rimelig for mig å tenke således om eder alle, eftersom jeg bærer eder i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden I alle har del med mig i nåden.
[8] For Gud er mitt vidne hvorledes jeg lenges efter eder alle med Kristi Jesu hjertelag.
[9] Og dette beder jeg om at eders kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet,
[10] forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag,
[11] fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.
[12] Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har oplevd, heller har tjent til evangeliets fremme,
[13] så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker,
[14] og så at de fleste av brødrene i Herren har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mere har fått mot til å tale ordet uten frykt.
[15] Vel forkynner også somme Kristus av avind og for kivs skyld, men andre dog også av velvilje;
[16] disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet,
[17] men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu, idet de mener å legge trengsel til mine lenker.
[18] Hvad da? Kristus forkynnes dog på enhver måte, enten det skjer for syns skyld eller i sannhet, og det gleder jeg mig over; ja, jeg vil og fremdeles glede mig;
[19] for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved eders bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,
[20] efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død.
[21] For mig er livet Kristus og døden en vinning;
[22] men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge,
[23] men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre;
[24] men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld.
[25] Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen,
[26] forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen.
[27] Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet
[28] og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud.
[29] For eder blev det unt, for Kristi skyld - ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld,
[30] idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig.