[1] For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,
[2] helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
[3] høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.
[4] Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.
[5] Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.
[6] Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,
[7] så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.
[8] For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.
[9] Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!
[10] Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.
[11] Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.
[12] Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.
[13] Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.
[14] Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!
[15] Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
[16] Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,
[17] skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.
[18] På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,
[19] øredobbene og kjedene og slørene,
[20] hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,
[21] signetringene og neseringene,
[22] høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,
[23] speilene og de fine linneter og huene og florslørene.
[24] Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.
[25] Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
[26] Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.