[1] Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.
[2] Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
[3] Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.
[4] Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
[5] Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.
[6] Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.
[7] Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.
[8] Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.
[9] De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
[10] Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
[11] På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
[12] Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
[13] For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.
[14] De, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.
[15] Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer!
[16] Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.
[17] Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!
[18] Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
[19] Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.
[20] Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.
[21] På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;
[22] og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.
[23] Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.