Skip to content
Opens in a new window

[1] Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.

[2] Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;

[3] det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

[4] - således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,

[5] og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

[6] Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

[7] Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.

[8] Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.

[9] Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;

[10] og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.

[11] Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

[12] Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,

[13] og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.

[14] Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,

[15] og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!

[16] Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

[17] og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

[18] Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

[19] Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus’ sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,

[20] og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

[21] Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.

[22] Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

[23] Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:

[24] Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!

[25] Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!

[26] Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.

[27] Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!

[28] Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.

[29] Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.

[30] Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.

[31] Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.

[32] Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;

[33] og hele byen var samlet for døren.

[34] Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.

[35] Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.

[36] Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.

[37] Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.

[38] Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.

[39] Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.

[40] Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.

[41] Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!

[42] Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.

[43] Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,

[44] og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

[45] Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.

Markus — Chapters