[1] Den lodd som tilfalt Judas barns stamme efter deres ætter, strakte sig bortimot Edoms landemerke, til ørkenen Sin, lengst mot syd.
[2] Og deres grense mot syd gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukt som vender mot syd,
[3] bøide syd om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og opefter i syd for Kades-Barnea, gikk så over til Hesron og op til Adar; der svinget den bort til Karka,
[4] tok så bortefter til Asmon, gikk frem til Egyptens bekk og endte ute ved havet. Dette [sa Herren] skal være eders grense mot syd.
[5] Grensen mot øst var Salthavet inntil Jordans utløp. På nordsiden gikk grensen fra den bukt av Salthavet hvor Jordan løper ut.
[6] Derfra drog den sig op til Bet-Hogla og videre i nord for Bet-Ha’araba, op til den sten som har navn efter Bohan, Rubens sønn.
[7] Så gikk grensen fra Akor-dalen op til Debir og vendte sig nordover til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sønnenfor bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og frem til En-Rogel.
[8] Derfra gikk grensen op til Hinnoms sønns dal, til sydsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så op til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa’im-dalen.
[9] Fra denne fjelltopp strakte grensen sig bort til Neftoah-vannets kilde og holdt frem til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortefter til Ba’ala, det er Kirjat-Jearim.
[10] Fra Ba’ala svinget den vestover til Se’ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Semes og frem til Timna.
[11] Derefter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg; der svinget den bort til Sikron, tok så over til Ba’ala-fjellet, gikk frem til Jabne’el og endte ute ved havet.
[12] Grensen mot vest var det store hav og landet langsmed det. Dette var Judas barns grense efter deres ætter, på alle sider.
[13] Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblandt Judas barn efter Herrens ord til Josva; det var Anaks far Arbas by, som nu kalles Hebron.
[14] Og Kaleb drev bort derfra de tre anakitter Sesai og Akiman og Talmai, efterkommere av Anak.
[15] Derfra drog han op mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer.
[16] Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.
[17] Og kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru.
[18] Og da hun kom [til sin manns hus], egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du?
[19] Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav han henne de øvre og de nedre kilder.
[20] Dette er Judas barns stammes arv efter deres ætter:
[21] Byene ved den ytterste grense av Judas barns stamme mot Edoms landemerke, i sydlandet, var: Kabse’el og Eder og Jagur
[22] og Kina og Dimona og Adada
[23] og Kedes og Hasor og Jitnan,
[24] Sif og Telem og Bealot
[25] og Hasor-Hadatta og Kerijot, Hesron, det er Hasor,
[26] Amam og Sema og Molada
[27] og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet
[28] og Hasar-Sual og Be’erseba og Bisjotja,
[29] Ba’ala og Ijim og Esem
[30] og Eltolad og Kesil og Horma
[31] og Siklag og Madmanna og Sansanna
[32] og Lebaot og Silhim og Ajin og Rimmon - i alt ni og tyve byer med tilhørende landsbyer.
[33] I lavlandet: Estaol og Sora og Asna
[34] og Sanoah og En-Gannim, Tappuah og Haenam.
[35] Jarmut og Adullam, Soko og Aseka
[36] og Sa’ara’im og Adita’im og Haggedera og Gederota’im - fjorten byer med tilhørende landsbyer;
[37] Senan og Hadasa og Migdal-Gad
[38] og Dilan og Mispe og Jokte’el,
[39] Lakis og Boskat og Eglon
[40] og Kabbon og Lahmas og Kitlis
[41] og Gederot, Bet-Dagon og Na’ama og Makkeda - seksten byer med tilhørende landsbyer;
[42] Libna og Eter og Asan
[43] og Jiftah og Asna og Nesib
[44] og Ke’ila og Aksib og Maresa - ni byer med tilhørende landsbyer;
[45] Ekron med tilhørende byer og landsbyer;
[46] fra Ekron og vestover alt som lå på Asdod-siden, med tilhørende landsbyer;
[47] Asdod med tilhørende byer og landsbyer, Gasa med tilhørende byer og landsbyer, inntil Egyptens bekk og det store hav og landet langsmed det.
[48] Og i fjellbygdene: Samir og Jattir og Soko
[49] og Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir,
[50] og Anab og Estemo og Anim
[51] og Gosen og Holon og Gilo - elleve byer med tilhørende landsbyer;
[52] Arab og Duma og Esan
[53] og Janim og Bet-Tappuah og Afeka
[54] og Humta og Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior - ni byer med tilhørende landsbyer;
[55] Maon, Karmel og Sif og Juta
[56] og Jisre’el og Jokdeam og Sanoah,
[57] Hakka’in, Gibea og Timna - ti byer med tilhørende landsbyer;
[58] Halhul, Bet-Sur og Gedor
[59] og Ma’arat og Bet-Anot og Eltekon - seks byer med tilhørende landsbyer;
[60] Kirjat-Ba’al, det er Kirjat-Jearim, og Harabba - to byer med tilhørende landsbyer.
[61] I ørkenen: Bet-Ha’araba, Middin og Sekaka
[62] og Hannibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi - seks byer med tilhørende landsbyer.
[63] Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunde Judas barn ikke drive bort; og jebusittene blev boende sammen med Judas barn i Jerusalem og der bor de den dag idag.