[1] Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
[2] Ruben, Simeon, Levi og Juda,
[3] Issakar, Sebulon og Benjamin,
[4] Dan og Naftali, Gad og Aser.
[5] De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
[6] Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
[7] Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
[8] Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
[9] Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
[10] Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
[11] Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra’amses.
[12] Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
[13] Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
[14] og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
[15] Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua - :
[16] Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
[17] Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
[18] Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
[19] Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
[20] Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
[21] Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
[22] Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.