Skip to content
Opens in a new window

[1] Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel - til dem som har fått samme dyre tro som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet:

[2] Nåde og fred bli eder mangfoldig til del, idet I kjenner Gud og Jesus, vår Herre!

[3] Eftersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft

[4] og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten,

[5] så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet,

[6] og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt,

[7] og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.

[8] For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus;

[9] for den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder.

[10] Derfor, brødre, legg enn mere vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble;

[11] for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.

[12] Derfor vil jeg alltid komme til å minne eder om dette, enda I vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos eder;

[13] allikevel akter jeg det for riktig, så lenge jeg er i denne hytte, å vekke eder ved påminnelse,

[14] for jeg vet at nedleggelsen av min hytte kommer brått, som og vår Herre Jesus Kristus varslet mig.

[15] Men jeg vil og gjøre mig flid for at I til enhver tid efter min bortgang skal kunne minnes dette.

[16] For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øienvidner til hans storhet.

[17] For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den ophøiede herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag,

[18] og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg.

[19] Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i eders hjerter,

[20] idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning;

[21] for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.

2. Peters brev — Chapters