[1] Hans sønn Josafat blev konge i hans sted. Han søkte å styrke sig mot Israel
[2] og la krigsfolk i alle Judas faste byer og la også mannskap i Juda land og i de byer i Efra’im som hans far Asa hadde inntatt.
[3] Og Herren var med Josafat, fordi han vandret på de veier hans far David i sin første tid hadde fulgt, og ikke søkte til Ba’alene,
[4] men til sin fars Gud og vandret i hans bud og ikke gjorde som Israel.
[5] Og Herren trygget kongedømmet i hans hånd, og hele Juda gav Josafat gaver, så han fikk stor rikdom og ære.
[6] Og hans mot vokste mens han skred frem på Herrens veier, og han fikk også bort offerhaugene og Astarte-billedene i Juda.
[7] I sin regjerings tredje år sendte han sine høvdinger Benha’il og Obadja og Sakarja og Netanel og Mikaja ut for å lære i Judas byer
[8] og sammen med dem levittene Semaja og Netanja og Sebadja og Asael og Semiramot og Jonatan og Adonja og Tobia og Tob-Adonja og med disse levitter prestene Elisama og Joram.
[9] De lærte i Juda og hadde Herrens lovbok med sig. de drog omkring i alle Judas byer og lærte folket.
[10] Og frykt for Herren kom over alle rikene i de land som lå rundt omkring Juda, så de ikke torde føre krig med Josafat.
[11] En del av filistrene kom med gaver til Josafat og med sølv som de gav i skatt; også araberne førte småfe til ham, syv tusen og syv hundre værer og syv tusen og syv hundre bukker.
[12] Således blev Josafat mektigere og mektigere, til hans makt var meget stor, og han bygget borger og oplagsbyer i Juda.
[13] Han hadde store forråd i Judas byer og stridsdjerve krigsmenn i Jerusalem.
[14] Dette er listen over dem efter deres familier: Høvedsmennene over tusen i Juda var: høvedsmannen Adna med tre hundre tusen djerve stridsmenn
[15] og ved siden av ham høvedsmannen Johanan med to hundre og åtti tusen
[16] og ved siden av ham Amasja, Sikris sønn, som frivillig tjente Herren, med to hundre tusen djerve stridsmenn.
[17] Av Benjamin var det Eljada, en djerv stridsmann, med to hundre tusen mann som var væbnet med bue og skjold,
[18] og ved siden av ham Josabad med hundre og åtti tusen mann, væbnet til strid.
[19] Dette var de som tjente kongen, foruten de krigsfolk som kongen hadde lagt i de faste byer i hele Juda.