[1] Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,
[2] og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,
[3] at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;
[4] for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.
[5] Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves
[6] Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder,
[7] så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro.
[8] For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren.
[9] For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn,
[10] idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro?
[11] Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder!
[12] Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder,
[13] forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!