[1] Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og broderen Sostenes
[2] - til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår:
[3] Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
[4] Jeg takker alltid min Gud for eder, for den Guds nåde som er eder gitt i Kristus Jesus,
[5] at I i ham er gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap,
[6] likesom Kristi vidnesbyrd er blitt rotfestet i eder,
[7] så at det ikke fattes eder på nogen nådegave mens I venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,
[8] han som også skal styrke eder inntil enden, så I må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.
[9] Gud er trofast, han ved hvem I blev kalt til samfund med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
[10] Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.
[11] For det er av Kloes folk blitt mig fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblandt eder.
[12] Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus.
[13] Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus’ navn I blev døpt?
[14] Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt nogen av eder uten Krispus og Gajus,
[15] for at ikke nogen skal si at I blev døpt til mitt navn.
[16] Dog har jeg også døpt Stefanas’ hus; ellers vet jeg ikke av at jeg har døpt nogen annen.
[17] For Kristus har ikke utsendt mig for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulde tape sin kraft.
[18] For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;
[19] for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
[20] Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
[21] For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror,
[22] eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom,
[23] men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap,
[24] men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
[25] For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
[26] For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne;
[27] men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,
[28] og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget,
[29] forat intet kjød skal rose sig for Gud.
[30] Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,
[31] forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!